Radikalisering og ekstremisme
Det kan være vanskelig å forstå terroren, men vi må gi det et forsøk. Vi må utforske hvordan noen ender opp med å gjennomføre et terrorangrep – hvordan det ekstreme kan bli normalt, og i ytterste konsekvens resultere i noe så brutalt som 22. juli. Denne prosessen kalles radikalisering. Her kan du lese mer om radikalisering og ekstremisme generelt og spesifikt for 22. juli.
Innhold
Konspirasjonsteorier - en kort innføring
Høgreekstremismen og internett
Hatprat i klasserommet
Konspirasjonsteorien Eurabia
Antifeminisme
Konspirasjonsteorier
11. september forandret verden. Det forandret livet mitt. Det endret det amerikanske samfunnet. Det endret vår måte å fly på og geopolitikken. 22. juli endret ikke engang Norge. Ja, det såret oss og vi måtte komme oss i etterkant. Det vil aldri bli som det var før. Men hva har egentlig endret seg?
For mange er det veldig vanskelig å snakke om vold og trakassering mot innvandrere etter bombeeksplosjonen. De fleste ønsker å bevare minnet om det gode samholdet og sier at de ikke vil vekke den negative debatten til live igjen.
Hei. Jeg er 13 år og norsk muslim jeg føler det er min feil. Han sier han drepte alle de fordi jeg er her. Burte jeg flytte ut for å beskytte norske barn i fremtiden? Det er det jeg føler. Hilsen Sophia.
Debatten om tilregnelighet var viktig, og debatten om beredskap var viktig. Sorg og kjærlighet var viktig. Da dom var avsagt og tilregnelighet var avklart, skulle vi kanskje vært mer oppmerksomme på den politiske debatten. Det ble sagt at dette var høyreekstremt og et angrep på AUF og Ap, men det kom i skyggen.
Veier inn i ekstremisme
Den største uenigheten oppsto da vi spurte om de politiske reaksjonene på terrorangrepet. Tre av fem mener vi ikke har konfrontert høyreekstremisme nok, mens litt over én av fem er uenig. Hele en tredjedel av de spurte mener at Arbeiderpartiet har utnyttet 22. juli politisk.
Arbeiderpartiet i konspirasjonsteoriene
Trusselvurderinger før og etter 22. juli
Breiviks radikaliseringsprosess – noen vanlige forklaringer
I stedet for å ta et ordentlig oppgjør med islamofobi og rasisme etter 22. juli, har mye av den offentlige diskursen handlet om ytringsfrihet: At muslimer er for krenkbare. Vi er ikke lenger bare et sikkerhetsproblem, men nå også et ytringsfrihetsproblem.
Høyreekstremisme og muslimhat som et globalt fenomen
Da terroren rammet Norge den 22. juli 2011, sprakk en del illusjoner i samfunnet vårt. Da det neste høyreekstreme anslaget skjedde den 10. august 2019, kom frykten og alle de vonde minnene tilbake. […] 10. august var en påminnelse om at samfunnet vårt er truet av rasistiske og hjerterå krefter som vi må stå samlet opp mot.
Høyreekstremisme
Uavhengig av hvor ubehagelig høyresiden synes det er å diskutere 22. juli, så er alternativet mye verre. AUF har alt for lenge stått mutters alene i møte med hat, trusler og konspirasjonsteorier.
Terroristens symbol- og historiebruk
Jeg er fortsatt sliten. Men nå er jeg ferdig med å moderere meg. For jeg er sint. Rasende, faktisk. På et samfunn som har latt høyreekstremismen og Breiviks tankegods få mer, ikke mindre anledning til å skade.
Hvis man skal klare å følge opp løftet om at det ikke skal skje igjen, må jo noen være der og gjentatte ganger si: "Det var ikke en hendelse, det var et terrorangrep, det var ikke bare et angrep på demokratiet, det var også et angrep på de sosialdemokratiske verdiene.