mot asfalten
fotgjengerfeltet
og den røde bussen

hauger av glasskår
blåst ut
av etasjene
og tvers gjennom
kantina
vi pleide å møtes
til lunsj

Bare betong og
bøyd armeringsjern
står igjen
som skrikende
hender i været

fra ei øy
i fredens innsjø
fylt med vann
fra fjellene innenfor

bekker og elver
som blodårer
til Norges lille
røde hjerte

sprengt i filler
i løpet av et øyeblikk

bare lyden av
mobiltelefoner i lyngen
bryter
stillheten etterpå

kranser av roser
på gravene
til unge liv

hauger av roser
på fortauet
mot domkirkens klagemur

løftet i været
i protest
da vi inntok gatene
holdt rundt hverandre
og fylte den store plassen

Diktet «Rosens år» blir utgitt høsten 2020 i diktsamlingen 

Steinar