Gjennom rettssaken ble overlevende og etterlatte igjen konfrontert med detaljene i terrorangrepene, og samtidig med terroristen og hans høyreekstreme budskap. De profesjonelle aktørene i rettssaken: dommere, påtalemyndigheter, forsvarere og sakkyndige, skulle ivareta alle hensyn, også den tiltaltes rettigheter. Tiltalte fikk kun i begrenset omfang anledning til å benytte rettssalen til å fremme sitt politiske budskap.

Rettssakens eneste egentlige kontrovers var diskusjonene rundt Breiviks tilregnelighet, skyldevne og de to radikalt forskjellige rettssakkyndige rapportene. Kampen som utspilte seg i rettssaken i forbindelse med disse spørsmålene, ble avgjørende. Dette ikke bare for straffutmålingen, men den har i stor grad også bidratt til å etablere en felles forståelse av 22. juli, terroristen Breivik og hans handlinger. 

De Graaf, B., et. Al. (2013). The Anders Behring Breivik Trial And Performing Justice, Defending Democracy

. ICCT Research Paper June 2013. The Hague: International Center For Counter Terrorism.

https://www.icct.nl/download/file/ICCT-De-Graaf-et-al-The-Anders-Behring-Breivik-Trial-August-2013.pdf

McPherson, B. (2012, 7. juli) Prosecuting Breivik, 

http://theforeigner.no/pages/columns/prosecuting-breivik/

Kolås, Å. (2018) Forståelsen av 22. juli. I Syse H. (Red.), 

Norge etter 22. juli. Forhandlinger om verdier, identiteter og et motstandsdyktig samfunn. 

The trial against Breivik in 2012