Rettssaken mot Anders Behring Breivik våren 2012 var av en størrelsesorden og en alvorlighetsgrad som savner sidestykke i norsk fredstid. Medieinteressen var stor både i inn- og utland, og Oslo tingrett måtte bygges om for å ivareta de berørte og håndtere det store medietrykket. 

Da dommen på 21 års forvaring falt 24. august 2012 var mange lettet over at terroristen ble kjent tilregnelig og kunne straffes. 

Mange var også lettet over at det norske rettssystemet hadde vist seg robust når det ble stilt overfor en forbrytelse og en gjerningsmann som kunne utfordret det.

Gjennom rettssaken ble overlevende og etterlatte igjen konfrontert med detaljene i terrorangrepene, og samtidig med terroristen og hans høyreekstreme budskap. 

De profesjonelle aktørene i rettssaken: dommere, påtalemyndigheter, forsvarere og sakkyndige, skulle ivareta alle hensyn, også den tiltaltes rettigheter. Tiltalte fikk kun i begrenset omfang anledning til å benytte rettssalen til å fremme sitt politiske budskap.

Rettssakens eneste egentlige kontrovers var 

diskusjonene rundt Breiviks tilregnelighet

, skyldevne og de to radikalt forskjellige rettssakkyndige rapportene. Kampen som utspilte seg i rettssaken i forbindelse med disse spørsmålene, ble avgjørende. 

Dette ikke bare for straffutmålingen, men den har i stor grad også bidratt til å etablere en felles forståelse av 22. juli, terroristen Breivik og hans handlinger.

De Graaf, B., et. Al. (2013). The Anders Behring Breivik Trial And Performing Justice, Defending Democracy. ICCT Research Paper June 2013. The Hague: International Center For Counter Terrorism. 

McPherson, B. (2012, 7. juli) Prosecuting Breivik, The Foreigner. 

Kolås, Å. (2018) Forståelsen av 22. juli. I Syse H. (Red.), 

Norge etter 22. juli. Forhandlinger om verdier, identiteter og et motstandsdyktig samfunn. 

The trial against Breivik in 2012

Related topics