Konspirasjonsteorier er forestillinger om at noen, gjerne en elite, en gruppe mennesker eller en institusjon, deltar i en sammensvergelse for å oppnå et mål. Målet er ødeleggende for samfunnet og holdes derfor skjult. Konspirasjonsteoretikere er ofte mer opptatt av å svekke offisielle forklaringer ved å spre mistillit, enn å bevise egen teori.

Noen individer eller grupper er mer mottakelige for å tro på konspirasjonsteorier. Oppslutningen omkring konspiratoriske forestillinger må også ses i sammenheng med trender i samfunnet rundt den eller dem det gjelder. Det kan eksempelvis være om det i en periode er økt fiendtlighet eller skepsis mot én religiøs gruppe, eller om myndighetene i et land har mer eller mindre tillit. Kriser og tider preget av stor usikkerhet gir ofte økt grobunn for konspirasjonstenkning. 

Samtidig er det et også et fellesmenneskelig trekk å være kritisk til sine omgivelser, og lete etter mønstre og sammenhenger. Dette handler også om vår medfødte evne til å være oppmerksomme på farer.

Noen konspirasjonsteorier kan kanskje sies å være mer ufarlige – som de som hevder at Elvis lever eller at jorda er flat. Andre konspirasjonsteorier kan være veldig farlige, dette gjelder særlig de som peker ut en gruppe mennesker som fiender. Holocaust er et eksempel på hva omfattende konspirasjonsteorier om en religiøs gruppe – jødene – kan føre til. Tro på konspirasjonsteorier kan medføre lavere tillit til demokratiet, og for noen, en økt sannsynlighet for å tenke at voldsbruk kan rettferdiggjøres. Ofte snakker konspirasjonsteorier om en akutt krisesituasjon som krever umiddelbar handling. Dersom en person føler seg kallet av denne oppfordringen, kan det bidra til en såkalt radikaliseringsprosess, der en person i økende grad tenker at det er greit og til og med bra å bruke vold for å oppnå et politisk, ideologisk eller religiøst mål.

Det er ikke nødvendigvis fullstendige og tydelige definerte konspirasjonsteorier vi ser mest til i det daglige, men heller det forskerne Døving, Emberland og Dyrendal kaller 

 Dette dreier seg om antydninger, vitser, memer og ytringer som peker mot konspirasjonsteorier, uten at disse er nevnt tydelig.

Bjørgo, T. (Red.) (2018) Høyreekstremisme i Norge. Utviklingstrekk, konspirasjonsteorier og forebyggingsstrategier. Politihøgskolen, Oslo. 

Emberland, T. (2019) Hat og del. Arr 3/2019. 

Rambøl, A. H. (2018) Konspirasjonsteorier blant høyreekstreme. C-REX. 

Conspiracy theories - a brief introduction

Related topics