Lise Åserud / NTB scanpixAv Anne Talsnes, 22. juli-senteret.
Publisert i juni 2020.
I mars 2016 startet rettssaken, som av sikkerhetshensyn ble holdt i høysikkerhetsfengselet i Skien. 20. april 2016 ga Oslo tingrett Breivik medhold i at soningsforholdene er i strid med EMKs artikkel 3 om forbud mot umenneskelig eller nedverdigende behandling. Staten ble dømt til å betale 330.000 kroner i saksomkostninger, men ble frifunnet for brudd på artikkel 8 om respekt for privatliv.
Dommen ble anket til Borgarting lagmannsrett, der staten ble frikjent 1. mars 2017. Lagmannsretten vektla at det er løpende risiko for vold både fra og mot Breivik i fengselet. Retten vektla også de sterke samfunnshensyn som tilsier at Breivik må hindres i å etablere høyreekstreme nettverk i og utenfor fengselet.
Breivik anket dommen fra lagmannsretten til høyesterett, som avviste anken. Breivik tok så saken til Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg som avviste Breiviks søknad 21. juni 2018. De mente søknaden var dårlig begrunnet.
Breivik forsøkte å benytte søksmålet mot staten til å igjen fremme sitt høyreradikale budskap, noe han kun fikk begrenset adgang til.
Kilder
Domstol (2017) Anders Behring Breivik (advokat Øystein Storrvik) mot Staten v/Justis- og beredskapsdepartementet (Regjeringsadvokaten v/regjeringsadvokat Fredrik. Sejersted).
Zondag, M. H. (2018, 21. juni) Breiviks klage på soningsforholdene avvist av Strasbourg: – Dette løpet er sluttført, NRK.