Foretrekker du å lytte til våre tanker om metodikk i 22. juli-undervisning? Hør podkast-episoden "Undervisning om 22. juli" i senterets podkast "Samtaler om 22. juli".

Informasjon til foresatte

Vurder om du skal informere foresatte om at 22. juli kommer på timeplanen. Da kan de forberede seg på at det kan komme spørsmål eller reaksjoner på det de lærer om 22. juli. Jo yngre elevene er, jo viktigere er det å informere.

To gutter ser på en tidslinje med bilder og tekst.

Du og elevene har ulikt utgangspunkt

Forbered deg på at elevgruppen din husker lite eller ingenting fra 22. juli. Når elevene ikke husker det som skjedde, har de ofte et annet utgangspunkt for det emosjonelle forholdet til 22. juli, og det kan påvirke reaksjoner, spørsmål og svar fra elevene. Noen vil synes det er veldig trist å lære om det, andre blir sinte, noen virker ikke å bry seg, noen tuller med det, noen vil komme med provoserende utsagn rundt tankegodset til terroristen eller historiene til de som overlevde terrorangrepet.

Det er også typisk at elevene er veldig direkte og detaljorienterte i sine spørsmål. De aller fleste reaksjoner er helt naturlige, og også innafor. Det at elevene ikke husker hva som skjedde åpner opp muligheter for deg som lærer, fordi at elevene nå anser 22. juli som en historisk hendelse, men stiller også andre krav til deg som lærer gjennom at du må ha kontroll på de sentrale delene av terrorangrepet.

Les deg opp

Det er fint om du har oversikt over hendelsesforløpet, terroristens tankegods, noe om konspirasjonsteorier, rettsaken/dommen og lignende. Dette vil det komme spørsmål om. Det er viktig å presisere at du ikke må kunne alt. Du er først og fremst en fasilitator som skal veilede elevene, og sammen kan dere finne svar på det elevene lurer på. Det gir også en god anledning til å bedrive aktiv kildekritikk i søken etter svarene. Vi har mange gode fordypningstekster som både du og elevene kan benytte dere av. Samlet oversikt over fordypningstemaene.

Flere elever sitter samlet foran underviser som står foran i undervisningsrommet. En elev som er i fokus rekker opp hånda.

Hva kan elevene dine fra før?

Begynn med å kartlegge hva elevene kan fra før ved å bruke spørsmålsformuleringen: Hva har dere hørt om 22. juli?, Hva har dere hørt om hvorfor Arbeiderpartiet var målet for terrorangrepet? og Hvilke konspirasjonsteorier har dere hørt om?

Det de har hørt kan de ikke stå til ansvar for, og det gir deg en mulighet til å oppklare misforståelser og faktafeil. Eksempler på det kan være ideen om at angrepet på Høyblokka kun var en avledningsmanøver, eller at det var flere enn én terrorist som sto bak angrepet. Dette stemmer ikke, men det er veldig viktig at sånne misforståelser kommer frem.

Realhistorien

All undervisning om terrorangrepet 22. juli 2011 må inkludere en introduksjon til realhistorien – hva skjedde 22. juli? De fleste skoleelever har ikke egne minner om 22. juli, og må lære om angrepene slik de lærer om andre historiske hendelser. Falske nyheter og konspirasjonsteorier er en reell og økende trussel mot demokratiet, og de er også bærende elementer i tankegodset som motiverte terroristen. De realhistoriske faktaene må utgjøre et utgangspunkt for undervisning om 22. juli for å imøtekomme ethvert forsøk på å så tvil om, eller revidere, de helt sentrale faktaene knyttet til hendelsesforløpet 22. juli.

Vær åpen og tydelig på hvordan vi vet det vi vet om 22. juli. Her kan du blant annet trekke frem politietterforskningen, vitnefortellinger, rettsaken, terroristens egne uttalelser og dokumenter, og Gjørv-kommisjonens rapport fra 2012. Vi har utviklet en digital tidslinje som dere kan ta i bruk for kunnskap om realhistorien.

En kvinne med jeans og veske ser på en tidslinje med bilder og tekster i et utstillingsrom.
Besøkende foran tidslinjen i senterets utstilling.
Bygning med store ødeleggelser. På plassen fremfor ligger bygningsdeler. Noen personer står ved en utbrent, veltet bil.

Regjeringskvartalet og 22. juli

Vi ser at Regjeringskvartalet ofte forsvinner når historien om 22. juli formidles i ulike sammenhenger. En mulig konsekvens av at bombeangrepet i Regjeringskvartalet stadig utelates i historieformidlingen, er at den delen av angrepet en gang i fremtiden kan forsvinne fra vår kollektive bevissthet.

Det som skjedde i Regjeringskvartalet er viktig å inkludere av flere grunner. Åtte mennesker ble drept der, flere ble hardt skadet, og mange sliter med psykiske ettervirkninger. I tillegg er det viktig å få frem at dette terrormålet (statsministerens kontor og byråkrater på arbeid for demokratiet) er svært symboltungt og forteller oss om viktige aspekter ved terroristens tankegods.

Bruk av film i undervisning

Vi vil tro at mange lærere vurderer å bruke film i undervisningen. Det kan du godt gjøre, men det er viktig å tenke gjennom et par ting på forhånd. For det første, hvorfor vil du vise film? Du må ha tenkt gjennom hva du ønsker å oppnå med det. En film må også kontekstualiseres. En måte å kontekstualisere film i undervisning på, er ved å bruke 22. juli-senterets undervisningsopplegg Fortellinger om 22. juli: Historiebevissthet og kildekritik. Den hjelper elevene til å forstå hva en film kan, og ikke kan, fortelle oss om en historisk hendelse.

Eksempelvis viser mange Utøya – 22. juli. Den tar bare for seg Utøya, og ikke Regjeringskvartalet. Dermed tar den ikke opp alle årsaker til, og konsekvenser av, terrorangrepet. Samtidig er det flere vitner som peker ut denne filmen som en mer realistisk fremstilling enn i andre filmatiseringer av terrorangrepet på Utøya, slik som de opplevde det. Et annet eksempel er Netflix-filmen som Paul Greengrass regisserte. Den er laget for et internasjonalt publikum og tar opp mange temaer rundt 22. juli og ettertid. Filmen er basert på romanen «En av oss» av Åsne Seierstad, og dialogene i filmen er konstruert med bakgrunn i denne boken. Den tar også opp lite av bakgrunnen for angrepet og tankegodset til terroristen.

Til fordel for å vise en film kan det være hensiktsmessig å vise utdrag fra flere filmer eller serier om 22. juli for å understreke hva de ulike filmene og seriene kan, og ikke kan, gi av informasjon om terrorangrepet. Film er en god kilde og et godt element i undervisningen, men ikke som eneste element og du bør følge opp filmene med oppfølgingsspørsmål eller andre undervisningsopplegg fra våre nettsider.

Tre filmplakater på rad. Til venstre "22. juli" En NRK serie. Mennesker og bygning med flammer på tvers over midten. Plakat i midten "22 July" Netflix film av Paul Greengrass. Landskapsmbilde av Utøya, vann i front og øy med trær i bakgrunnen. Plakat til høyre "Utøya 22. juli" av Erik Poppe. Portrett av kvinne med skitt i ansiktet.
Film- og serieplakater om 22. juli.

Ser du etter informasjon om undervisning for yngre elever? Se informasjon om undervisning om 22. juli for barneskole. Vi har også en oversikt over relevante kompetansemål i flere fag i ungdomsskole og videregående skole.

Velkommen til 22. juli-senterets nye nettside!

Nettstedet vårt er helt nytt og vi jobber fortsatt med å forbedre det. Dersom du finner feil eller opplever noe ved siden som ikke funker som det skal, vennligst kontakt oss på post@22julisenteret.no. Takk for hjelpen!