Hopp til innhold

Høyreekstremisme og muslimhat som et globalt fenomen

Høyreekstremisme, og autoritære og antidemokratiske tendenser, er globale fenomener som ikke er forbeholdt Europa og USA. Høyreekstremisme arter seg ulikt i ulike deler av verden og tilpasses konteksten den utvikler seg i. I Asia er India og Kina to sentrale eksempler på land som har hatt en utvikling med autoritære og høyreekstreme tendenser. Utviklingen i disse landene har i tillegg en spredningseffekt på andre land i regionen.

Verdenskart som viser hele verken med landegrenser. Illustrasjon
Verdenskart

Av Lareib Zaman, 22. juli-senteret.

Publisert: november 2020

Redigert januar 2023

India

India betegnes som verdens største demokrati. Samtidig beveger landet seg i en mer antidemokratisk og autoritær retning. I de siste tiårene har hindunasjonalisme fått økt oppslutning i landet. Breivik omtalte Indias hindunasjonalistiske bevegelse som en alliert i manifestet sitt. Terroristen ga uttrykk for viktigheten av at høyreekstreme og islamofobiske bevegelser i Europa og India blir allierte og tar lærdom fra hverandre.

Regjeringspartiet Bharatiya Janata Party (BJP) er tett knyttet til hindunasjonalistisk tankegang. Hindunasjonalister ønsker at hinduismen skal ha en større plass i det indiske samfunnet. De er tilhengere av Hindutva- ideologien. Hindutva går ut på ideen om at hinduismen er både en religion og et folk. Det vil si at hindutva setter likhetstegn ved den religiøse identiteten og den nasjonale identiteten. Denne hindu – definisjonen kan i tillegg favne buddhister, sikher og jainer fordi deres religioner har opprinnelse fra det indiske subkontinentet.

Muslimer og kristne ekskluderes fra dette fellesskapet fordi deres religioner har oppstått utenfor India. Ifølge hindunasjonalistisk tenkning vil de aldri kunne se på India som sitt hellige hjemland. Muslimer og kristne er fremmede som truer det indiske identitetsfelleskapet. De opplever vold og krenkelse, og særlig den muslimske minoriteten anses som fienden. Personer som anklages for å spise storfekjøtt, flerreligiøse par og misjonærer, blir utsatt for hatkriminalitet. Såkalte mobb-angrep hvor sinte folkemasser går til angrep på mennesker, er ikke uvanlig i India.

Amnesty International har registrert 72 mobb-angrep i første halvdel av 2019. 37 av disse var rettet mot muslimer. Ifølge den tverrkirkelige internasjonale kristne misjonsorganisasjonen, Åpne Dører, er det i gjennomsnitt over to voldelige angrep mot kristne hver dag i India.

I 2019 ble det vedtatt to lovendringer som har fått oppmerksomhet:

  • Kashmirs særstatus i den indiske grunnloven som ga kasjmirere en stor grad av selvstyre og spesielle rettigheter i Kashmir, ble opphevet. I ettertid ble det innført portforbud i tillegg til at mobilnett og internett ble stengt i Kashmir. Det har vært konflikt i flere tiår om hvem som skal kontrollere fjellområdet Kashmir som ligger mellom India og Pakistan. Fjellområdet har en muslimsk majoritet. Opphevelse av særstatus kan åpne opp for å innlemme Kashmir som en del av India uten dialog med sentrale aktører i Kashmir.

  • Endringer i den indiske statsborgerskapsloven vil gjøre det lettere å få indisk statsborgerskap for forfulgte grupper fra Pakistan, Afghanistan og Bangladesh som er ankommet India før 2015. Endringen gjelder ikke for forfulgte muslimske grupper. Loven kritiseres for systematisk forskjellsbehandling.

I tillegg er det innført antikonverteringslover flere steder i landet. Flere muslimske stedsnavn som for eksempel Allahabad, er byttet ut og skolebøker i enkelte delstater er blitt revidert.

I den tidlige fasen av koronapandemien florerte konspirasjonsteorien «corona jihad» i sosiale medier. Den går ut på en angivelig muslimsk plan om å spre korona blant hindumajoriteten og stammer fra et smitteutbrudd i en muslimsk forsamling med både lokale og utenlandske deltakere. Det gikk falske rykter om at muslimske grønnsak- og fruktselgere slikket på varene sine for å spre smitte. «Corona jihad» er en parafrase av «love jihad»; konspirasjonsteorien som beskylder unge muslimske menn for å forføre hindu-jenter for å få dem til å konvertere.

Kina

Kina har en rekke ulike etniske og religiøse grupper. Majoritetsgruppen, hankinesere, er i flertall i alle provinser og autonome regioner bortsett fra Xinjiang og Tibet. Xinjiang er den eneste kinesiske provinsen med muslimsk flertall.
Uigurene, som er en minoritetsgruppe med tyrkisk avstamning, utgjør den største muslimske gruppen. De har tidligere hatt perioder med selvstyre, og mange ønsker selvstendighet og selvstyre i det de referer til som Øst-Turkestan.

Kinesiske myndigheter har iverksatt omfattende tiltak i Xinjiang for å kontrollere uigurbefolkningen og andre minoriteter, og målet er å oppnå «etnisk helhet». Uigurenes og andre minoriteters religion- og kulturutfoldelse blir undertrykt. Opp mot 1 million eller flere uigurer, kasakhere og andre minoriteter holdes i interneringsleirer uten siktelse eller dom. En person kan bli plassert i leirene for «mistenkelig atferd».

Eksempler på begrunnelser for internering ifølge Amnesty International og andre kilder:

  • langt skjegg
  • kontakt med familie eller bekjente i utlandet
  • studert eller arbeidet i et muslimsk land
  • fått mange barn
  • bønn etter måltider

Tidligere innsatte forteller om politisk og kulturell hjernevasking, tortur og annen mishandling. Lekkede dokumenter viser at tjenestepersoner oppfordres til å vise «ingen nåde». Den øvrige befolkningen i området utsettes for systematisk masseovervåking.

Ifølge en rapport fra Australian Strategic Policy Institute (ASPI) utfører minst 80 000 uigurer tvangsarbeid i fabrikker over hele Kina. Dette for noen av verdens mest kjente merker. Dessuten blir denne gruppen uigurer påtvunget «politisk omskolering», noe som vil si å gi avkall på islam og erklære troskap til regjeringspartiet Kinas kommunistparti (KKP). Flere hundre tusen minoritetskvinner er blitt tvunget til å bli sterilisert, ta abort eller å sette inn prevensjonsmiddelet spiral. Mellom 10 000 – 15 000 moskeer og helligdommer i regionen er helt eller delvis rasert i perioden 2016 – 2019.

Flere forskere og menneskerettighetsorganisasjoner mener utviklingen i Kina nå oppfyller kriteriene for folkemord (straffeloven § 101).

Kilder