Under angrepet løper Cecilie rundt halve øya på flukt fra terroristen. Hun finner til slutt venninnen sin, og de gjemmer seg sammen på Sydspissen. Når skuddene tar dem igjen blir begge skutt, men kun Cecilie overlever.
Cecilie måtte amputere armen etter angrepet. Hun synes likevel de psykiske ettervirkningene er verst. I dag møter hun jevnlig skoleelever i 22. juli-senteret og på Utøya, for å fortelle sin historie. På den ene siden for å gjøre om det vonde til noe meningsfullt, på den andre fordi hun håper folk kan forstå litt mer av hva det vil si å ha opplevd et terrorangrep.
— Jeg håper historiene til oss som var der kan bidra til forståelsen av at uansett hvor man kommer fra eller hvem man er, så er vi alle mennesker.
I disse filmklippene forteller hun sin historie fra og om det som skjedde, om tiden etterpå og hva hun håper vi kan lære av 22. juli.