Hopp til innhold

Breiviks søksmål mot staten 2016-2017

I 2015 saksøkte 22. juli-terroristen staten for brudd på den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Her er en oppsummering av rettssaken som fulgte, og domstolens behandling i 2016-17.

Mann hilser på annen mann i dress. En politimann i bakgrunnen. Lys bakgrunn.
Anders Behring Breivik (t.v.) hilser på regjeringsadvokat Fredrik Sejersted før ankesaken. Breivik har saksøkt staten for brudd på menneskerettighetene på grunn av soningsforholdene.

Av: Anne Talsnes, 22. juli-senteret

Publisert: juni 2020

Redigert: oktober 2022

1. juli 2015 stevnet Breivik den norske stat for brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens (EMK) artikkel 3 om nedverdigende og uverdig behandling, artikkel 8 om rett til privatliv og korrespondanse samt for manglende behandling av hans mentale sårbarhet.

Han ønsket mer kontakt med meningsfeller utenfor fengselet og mente han led av isolasjonsskader. Breivik soner under et strengt sikkerhetsregime fordi han anses som en potensielt svært farlig fange.

I mars 2016 startet rettssaken, som av sikkerhetshensyn ble holdt i høysikkerhetsfengselet i Skien.

20. april 2016 ga Oslo tingrett Breivik medhold i at soningsforholdene er i strid med EMKs artikkel 3 om forbud mot umenneskelig eller nedverdigende behandling. Staten ble dømt til å betale 330.000 kroner i saksomkostninger, men ble frifunnet for brudd på artikkel 8 om respekt for privatliv.

Dommen ble anket til Borgarting lagmannsrett, der staten ble frikjent 1. mars 2017. Lagmannsretten vektla at det er løpende risiko for vold både fra og mot Breivik i fengselet. Retten vektla også de sterke samfunnshensyn som tilsier at Breivik må hindres i å etablere høyreekstreme nettverk i og utenfor fengselet.

Breivik anket dommen fra lagmannsretten til høyesterett, som avviste anken.

Han tok så saken til Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg som avviste Breiviks søknad 21. juni 2018. De mente søknaden var dårlig begrunnet.

Terroristen forsøkte å benytte søksmålet mot staten til å igjen fremme sitt høyreradikale budskap, noe han kun fikk begrenset adgang til.

Kilder