Hopp til innhold

Råka etter bombeåtaket i Regjeringskvartalet

Terroråtaket i Regjeringskvartalet drap åtte menneske, medan ni menneske vart utsett for alvorlege eller livstruande skader. Det var også mange som var på arbeid i Regjeringskvartalet då bomba gjekk av. Etter åtaket avgjorde Helsedirektoratet at det skulle verte undersøkt korleis dei tilsette i Regjeringskvartalet vart råka av bombeåtaket.

Bilde av et ødelagt inngangsområde til en betong bygging. Gaten er dekket av steinsprut, metallbiter, trelameller og papir. Midt i kaoset, ses en person på avstand.
Regjeringskvartalet nett etter eksplosjonen.

Bombeåtaket i Regjeringskvartalet drap åtte menneske, medan ni menneske vart utsett for alvorlege eller livstruande skader. Mange vart påført skadar av mindre alvorleg karakter, psykiske plagar og påkjenningar av ulik art. Åtaket forårsaka massive materielle øydeleggingar. 1700 arbeidsplassar vart heilt eller delvis øydelagde. Dette resulterte i store og langvarige omstillingar, og dermed stresspåkjenningar som kunne truge helsa til dei tilsatte. Trykkbølgja frå bomba var så kraftig at mange opplevde at dei opphaldt seg nære eksplosjonen, og på denne måten var i direkte fare.

Etter bombeåtaket avgjorde myndigheitene at ein skulle gjennomføre systematisk oppfølging av alle som hadde vore direkte eksponert for terroråtaket gjennom ein proaktiv verksemdsmodell og bedriftshelseteneste. Dessutan høyrde dei som nettopp hadde forlate arbeidsstaden, og dei som kom til staden og deltok i redning og sikring, til i denne gruppa. På grunn av omsyn til kapasitet, kunne ein ikkje tilbyde personleg helseundersøking til alle tilsette som ikkje var direkte eksponert for åtaket. Desse fekk i staden for tilbod om å søkje hjelp gjennom bedriftshelsetenesta.

Helsedirektoratet gav Nasjonalt kunnskapssenter om vald og traumatisk stress (NKVTS) i oppdrag om å undersøkje korleis dei tilsette i Regjeringskvartalet vart råka av bombeåtaket 22. juli 2011. I perioden 2012-2014 gjennomførte NKVTS tre datainnsamlingar. Frå våren 2015 vart det i tillegg innhenta data på legemeldt sjukefråvær og diagnosebruk frå NAV og SSB i perioden før og etter terroråtaket. Det vart også gjennomført intervjuar om reaksjonar etter åtaket. Over 3000 hadde Regjeringskvartalet som arbeidsplass og var på denne måten eit mål for terroren sjølv om dei ikkje var til stades under angrepet. Undersøkinga omfatta difor både departementstilsette som var til stades 22. juli 2011, og dei som ikkje var det.

Målet for studien var å kartleggje endringar i arbeidsmiljø, helse og sjukefråvær/arbeidsdeltaking blant regjeringstilsette etter 22. juli. Målet var å utforske kva slags vilkår som påverkar helse, forhold ved og deltaking i arbeidet, og dessutan å få meir kunnskap om korleis opplevinga av tryggleik, sikkerheit og tillit endrast og haldast ved lag etter katastrofar.

Tabell med Utvalget: Antall departementsansatte som møtte kriterier for deltagelse i studien: 3520; deltok i første runde av studien: 1974; deltok i andre runde av studien: 1780; deltok i tredje runde av studien: 1570; deltok på minst en runde av undersøkelsen: 2519.
Bilete 1 viser antal departementstilsette som deltok i fyrste, andre og tredje runde av studien. Tabellen viser også kor mange som møtte kriteria for deltaking i studien.
  • 14 av 17 departementer var med i studien
  • Ca. 50% svarprosent ved alle tre måletidspunkt
  • Av 2519 tilsette i departementet som deltok, var 56.9% kvinner og 43.1% menn
  • Gjennomsnittsalder var 46.1 år
  • 62.3% hadde meir enn 16 års utdanning
  • 10.7% var til stades i Regjeringskvartalet under eksplosjonen
Diagram med regjeringsansattes sykefravær før og etter bombeangrepet i Regjeringskvartalet. 37-42 måneder etter angrepet var sykefraværet på litt over tre prosent, mens 25-36 måneder i etterkant, steg det til rett under fire prosent. 13-24 måneder etter angrepet er da sykefraværet er høyest på litt over fire prosent. I perioden 0-12 måneder etter angrepet var sykefraværet nesten tilsvarende, men dog noen promillepoeng under på rundt fire prosent. I perioden 0-12 måneder før angrepet er sykefraværet på det laveste med tre prosent.
Regjeringsansattes sykefravær før og etter bombeangrepet i Regjeringskvartalet
  • Studien viser at tilsette til stades under eksplosjonen hadde høgare sjukefråvær i ettårsperioden samanlikna med året før hendinga.
  • Kvinnelege tilsette som var til stades under eksplosjonen, hadde høgare sjukefråvær to år etter eksplosjonen samanlikna med året før angrepet.
  • Tre år etter terroråtaket var sjukefråværet tilbake på same nivå som før hendinga i alle grupper.
  Skjema med oversikt over PTSD-symptomer blant ansatte som var, og som ikke var, tilstede i Regjeringskvartalet under angrepet. For de som var tilstede i Regjeringskvartalet under angrepet var det henholdsvis i 2012 24%, i 2013 17% og i 2014 17% som hadde symptomer på PTSD. For ansatte som ikke var tilstede i Regjeringskvartalet under angrepet var det henholdsvis i 2012 4%, i 2013 3% og i 2014 2% som hadde symptomer på PTSD.
Førekomst av symptomer på posttraumatisk stressliding (PTSD) blant tilsette som var i Regjeringskvartalet under åtaket, og dei som ikkje var det. Både i 2013 og 2014 rapporterast det om at 17% av dei tilsette som var i Regjeringskvartalet under åtaket, hadde symptomer på PTSD. Dette er betrakteleg høgare enn i resten av befolkninga.

Vidare lesnad

Hansen, M.B., Berthelsen, M., Nissen, A. & Heir, T. (2019) Sick leave before and after a work-place targeted terror attack. Int Arch Occup Environ Health 2019; 92: 327-35.

Hansen, M., Birkeland, M. S., Nissen, A., Blix, I., Solberg, Ø., & Heir, T. (2017). Prevalence and course of symptom-defined PTSD in individuals directly or indirectly exposed to terror: A longitudinal study. Psychiatry, 80(2), 171-183. doi:10.1080/00332747.2016.1230983

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Kärki, F.U. & Weisæth, L. (red.) (2014) Fra sjokk til mestring. Norges respons på et nasjonalt traume. Oslo: Gyldendal.